Wassily Kandinsky, en pioner på kunstens område, satte et varig preg på kunstlandskapet. Kandinsky ble født 4. desember 1866 i Moskva, Russland, og gjorde først karriere som jurist før han i en alder av 30 år gikk over til kunstens verden. Hans kunstneriske reise var ikke bare et skifte, men en dyptgående utforskning av den følelsesmessige dybden som formidles gjennom farger og former.
De 10 bemerkelsesverdige verkene
Kandinskys verk er som en symfoni, der hvert stykke representerer en unik bevegelse som taler til sjelen. Her er ti enestående kreasjoner som eksemplifiserer arven etter ham;
-
Komposisjon VII; Dette intrikate verket, som ofte blir omtalt som hans opus, er en fengslende labyrint av farger og former.
-
On White II; Et livlig samspill av former og livlige fargetoner.
-
Komposisjon X; Et mesterverk som viser Kandinskys ekspertise innen det abstrakte uttrykket.
-
Den blå rytteren; et kunstverk som antyder hans overgang til abstraksjon.
-
Svart og fiolett; en slående blanding av farger som fengsler både synet og fantasien.
-
Moskva I; En skildring av hans by.
-
Komet; En utenomjordisk blanding av former og farger som minner om kosmiske fenomener.
-
Forest Edge; En abstrakt tolkning som hyller naturens skjønnhet.
-
Det gylne seil; et verk som fanger essensen av selve vinden.
-
Gul-rød-blå; en symfoni av geometri og farger.
Et liv opplevd på steder
Kandinskys utforskning førte ham på en reise gjennom Europa. Han studerte i München, vendte tilbake til Moskva etter første verdenskrig og slo seg til slutt ned i Frankrike. Hvert sted påvirket hans stil på en unik måte.
Kandinskys nyskapende stil
Kandinskys uttrykk gikk fra å være flytende og naturlig til å bli strukturert og symbolsk. Han er anerkjent for sine banebrytende kunstverk som utløste en revolusjon i kunstsfæren som ga gjenklang gjennom generasjoner av kunstnere. Hans tro på kunstens kraft drev ham til å fordype seg i følelser gjennom former, noe som viste hans overbevisning om at kunsten kunne overskride den fysiske sfæren og berøre det metafysiske.
Kandinskys varige arv viser hvordan kunst kan overskride grenser og komme i direkte kontakt med sjelen. Hans kreasjoner fungerer som en tidløs kilde til inspirasjon og provokasjon, og understreker potensialet i farger og form.
Kandinskys livshistorie flettet sammen med kunsten hans danner en fortelling i farger, følelser og åndelighet. Hans abstrakte visjoner fortsetter å fengsle og motivere, og bekrefter at kunst ikke er noe vi ser, men noe vi føler i vårt eget indre.
Hva betyr Kandinskijs kunst?
Wassily Kandinskys kunstneriske kreasjoner er dypt sammenvevd med hans tro på den emosjonelle kraften i former og farger. Han så på sine kunstverk som et medium for å uttrykke kunstnerens behov for å kommunisere menneskelige følelser og konsepter. For Kandinsky var maleriet en handling som søkte å fange betrakterens sanser, følelser og auditive evner. Hans inspirasjon stammet fra forestillingen om at fullstendig abstraksjon kunne tilby et transcendentalt møte løsrevet fra virkeligheten. Hans kunstneriske reise gikk gjennom flere faser, fra verk med guddommelig symbolikk til storslåtte komposisjoner som lignet operaer, og kulminerte i geometriske og organiske, flate fargeflater. Denne utviklingen avspeiler hans søken etter å utvikle et språk som sprenger de kulturelle og fysiske begrensingene.
Kandinsky sammenlignet kunstverkene sine med musikk, der han forsøkte å skape bilder og følelser i betrakterens sinn gjennom en sammensmelting av sanseinntrykk, på samme måte som musikere skaper harmonier. Han mente at abstrakt kunst, i likhet med musikk, hadde potensial til å være en form for ikke-objektiv kunst som kunne fremkalle en rik åndelig eksistens.
Kandinskys kunst formidler en essens gjennom bruk av farger og form, som dykker ned i de metafysiske aspektene ved den menneskelige eksistens.
Hva var inspirasjonen bak Kandinskys kreasjoner?
Wassily Kandinsky hentet inspirasjon fra en rekke kilder som utviklet seg over tid. Til å begynne med ble hans kunstneriske reise betydelig påvirket av en utstilling med impresjonistiske kunstverk han besøkte i 1896, Claude Monets utforskning av høystakker, som utfordret hans oppfatninger og utløste hans fascinasjon for fargenes kraft.
Kandinskys kreative påvirkning var dypt sammenvevd med naturen, åndelighet og kunstneres verk. Han fant inspirasjon hos postimpresjonister som Vincent van Gogh og de stemningsfulle atmosfærene i Edvard Munchs malerier. Dessuten kan man se spor av Kandinskys tolkning av endringer i lys og farger i hans kunstneriske arbeid.
Etter hvert som han finpusset stilen sin, gikk Kandinsky over til å utforske samspillet mellom natur og abstraksjon. Da han betraktet kunsten sin som abstrakt, innførte han begrepet "abstrakt konkret kunst" for å understreke at kunstverkene hans var forankret i virkeligheten, selv om de ikke var avbildninger. Dette understreker hans tro på at kunsten skulle formidle skjønnhet og filosofiske overbevisninger som sprang ut av møter.
I tillegg hentet Kandinsky inspirasjon fra antroposofiens prinsipper, som fokuserte på å verdsette skjønnhet og åndelige elementer i livet. Hans abstrakte kunstverk var en manifestasjon av hans overbevisning om å uttrykke åndelighet og personlig selvrefleksjon.
Kandinskys kunstneriske uttrykk ble formet av hans åndelige ideologier, hans kontemplasjon over naturen og hans engasjement i kunstbevegelser. Disse påvirkningene drev ham til å fordype seg i og flytte grensene for kunsten.
Hvordan endret Kandinskijs kunst seg gjennom karrieren?
Utviklingen i Wassily Kandinskys kunst er en fengslende reise fra avbildninger til fullstendig abstraksjon. Hans tidlige verk, som "Par som rir" (1906 - 1907) og "Hus i München" (1908), viste fortsatt elementer av landskap og figurer, med fokus på farge og form.
I 1911 skjedde det et skifte i Kandinskys kunst. Etter å ha opplevd Arnold Schönbergs musikk på en konsert skapte han et av sine abstrakte malerier. Dette øyeblikket markerte starten på hans utforskning av abstraksjonen, som han mente var avgjørende for å uttrykke essensen av en kunstner.
Kandinskys bevegelse mot abstraksjon var også påvirket av hans overbevisning, som han skisserte i verket"Om det åndelige i kunsten". Han hevdet at farge og form hadde en virkning på betrakteren uten at det var behov for gjenkjennelige bilder eller objekter. Han funderte som kjent på om kunstnere burde forlate representasjon fullstendig for å avsløre abstraksjon.
Utover 1910-tallet gikk Kandinskys kunstneriske former fra å være organiske og flytende til geometriske og til slutt til avbildninger.
Wassily Kandinskys kunstverk"Komposisjon V" fra desember 1911 er allment ansett som en stil som plasserte ham som en nøkkelfigur i overgangen til abstraksjon.
Etter første verdenskrig dro Kandinsky tilbake til hjemlandet Russland, der han ble direktør ved Museene for malerisk kultur og senere ved Instituttet for kunstnerisk kultur i Moskva. Hans kunstneriske arbeid i denne perioden fortsatte å utvikle seg, påvirket av hans engasjement i politikk og kunstutdanning.
I 1922 ble Kandinsky en del av fakultetet ved Bauhaus, en skole for kunst og design i Tyskland. Hans tid ved Bauhaus var preget av utforskningen av organiske former som han blandet på nyskapende måter. I løpet av årene han tilbrakte i Frankrike, nådde Kandinskys kunstneriske reise sitt høydepunkt med verk som kombinerte både former og naturformer. Hans siste malerier, som "Tempered Élan" (1944), er et eksempel på sammensmeltingen av oppdagelsene han gjorde i løpet av livet.
Gjennom hele sin karriere var musikken viktig for Kandinsky. Han ledsaget ofte sine abstrakte tresnitt med prosadikt, noe som kommer tydelig frem i samlingen "Klänge", som uttrykker hans ønske om å skape rene lyder. Kandinskys kunstneriske utvikling gjenspeiler hans søken etter en kunstform som kunne fremkalle følelser hinsides språket, ved å bruke abstraksjon som uttrykksmiddel.
